World Cup 2019 ble en skuffelse. Uken har vært en lang og brutal realitysjekk!
Vi kan ikke si noe annet enn det. Mangler 46p for Heidi og 41p for Glenn-Morten for å klare første Cut til topp 24. Og det burde vi ha klart. Vi hadde større pretensjoner enn dette. Men resultatene viser noe annet.
For dere som ønsker å lese en analyse og en masse bortforklaringer kan stoppe å lese her og nå.
Denne rapporten handler om konklusjon etter å fått erfare kanskje de mest rettferdige og utfordrende konkurranseforholdene vi har vært på!
Aller først ønsker vi å gratulere Francois Louw, Sydafrika, og Rebecca Whiting, Australia, med seier i årets World Cup og med fantastisk spill denne uken. Det har vært meget imponerende å få oppleve, spesielt Francois viser sin enorme kapasitet og evner til å løse disse forholdene, prestasjonene og hvordan man kan løse utfordringene.
Denne gangen hadde vi ikke kapasitet å mestre de tøffe og ærlige forholdene.
Med en oljeprofil på 2.3:1 og kanskje den beste topografien noen gang så ble forholdene brutale!
Og dønn ærlige. Gjør et mistak og du betaler for det, ha mindre enn 100% førtroende for spillet og du får betale for det, føl deg litt ukomfortabel på den tekniske løsningen som kreves på ansatsen og du får betale for det.
Et flott anlegg lovte oss sportslige forhold og det var det vi fikk. Det har vært en fantastisk, men oj så brutal, opplevelse det ble.
Vi har kun å komme oss hjem å prøve å finne mer av disse forholdene så vi kan korte ned luken til de andre nasjonene.
Ønsker dere å få en bedre innsikt i hva en mesterskaps profil, og tillike en sportsprofil, egentlig er å spille på?
Den enkle varianten er å trekke fra 30p fra deres snitt hjemme! Ta vekk 2-3 strike per serie.
Dette er hva USBC, med erfaring fra de sportbowlingligaer, beregner er forskjellen fra vanlige profiler til sportbowling/mesterskapsprofiler. Så sammenligner dere er med forskjellene mellom de beste spillerne og dere selve på de turneringer dere har deltatt samtidig på (NM, NO, WC kval og så videre). Og så drar dere bort den forskjellen også. Da begynner ni å nærme dere. Så skrur vi opp den mentale spenningen det medfører i å representer landslaget. Så da er ni i nærheten av hva det handler om.
De utfordringer vi har hatt den uken her i World Cup kan knyttes opp direkt mot de forhold vi har på hjemmebane. Når vi «lærer» at det er ok med variabler i utføring blir det vanskelig når de variablene blir mindre og ikke lika mange.
For det er ikke så at det er umulig å gjøre resultater på disse forholdene. For det er det. Bare se på de aller beste! De har gjort fantastiske resultater. Men vi ser også at i slutten av uken har også de oppdaget problemer.
Kommentarer fra spillere som Francois Louw, Christopher Sloan, Kelly Kullick og noen andre sier en del. Francois kommentar, etter et pass hvor han gjorde +110p, ble veldig «å ta på» fra flere retninger. Han mente han spilte utrolig dårlig (fast han sa det med lite andre ord). Og fortjente det så det sang om det. Men han landet på en meget respektabel score uansett!
Sloans kommentar etter et pass hvor han kunne konstatere at av de 8 kulene han har med seg var det kun sparekula som hadde riktig kuleareaksjon på det passet! (han landet på -16 på det passet)
Og sånn fortsetter kommentarene fra de som er i toppen. Og det gjelder de coachene som har spillerne i toppen også. Meget interessante samtaler med Rod Ross, USA, og Andrew Frawley, Kuwait, om utfordringene.
Sammenlignet med mange andre er vi ikke gode nokk på tilstrekkelig mange områder. Verktøyskassen, med verktøy vi kan og klarer å bruke under utfordrende forhold, er alt for liten og inneholder ikke tilstrekkelig med kunnskap og fremfor alt erfaring fra å bruke verktøyene.
Konklusjonen vi må trekke fra disse utfordrende og rettvise forholdene blir med andre ord ganske enkle og brutale, enda en gang.
- Vår tekniske bunnivå er for lav.
- Vår basis teknikk har for store marginer og mangler.
- Våre tekniske ferdigheter for å klare tøffe forhold er ikke i nærheten av hva som trengs på høyeste nivå.
- Våre erfaringer fra å trene på lignende forhold er for små og for sjeldne.
- Våre erfaringer over hva vi trenger å gjøre på lignende forhold er for få og det er for lang tid mellom disse erfaringene for at vi skal få trygghet når vi bruker de.
Noe av det som blir mest utfordrende er at konklusjonen ikke føles ny. Det føles som en «copy & paste» konklusjon fra tidligere.
Ved noen tilfellen så klarer vi å mestre forholdene og da virker det som om at mange på hjemme fronten har oppfatningen om at Norge, som bowlingnasjon, har det bra. Dessverre må vi konstatere at det er de aller færreste av de norske spillerne som klarer å prestere internasjonalt. Det er færre spillere enn noen gang som spiller utenfor sin egen bakgård, eller internasjonalt. Og det merkes på de beste at de blir for sjelden utfordra på «hjemmearenaen».
Vi trenger miljøer som gjør det som kreves og ikke det vi gjør idag. For å kunne løse utfordringene i 2019 må man tenke fremover å agere nå!
Hvor mange miljøer er villige til å gjøre det som kreves for at vi skal vokse?
Året nærmer seg slutten og det har vært mange reiser. Vi har hatt noen fremganger men også noen nedturer.
Det er dags gjøre årets siste konklusjon snart.
Men det blir først etter at vi kommet hjem. Og at en del annen info har blitt oversendt klubber og kretser som er viktig.
Til dere som nå spiller lag NM ønsker jeg lykke til og logger ut fra World Cup 2019.
Ha en flott helg.
#realitycheck, #sportbowlingnorge